Sammen mot matsvinn

Det ble kastet minst 417 000 tonn mat i Norge i 2019, opplyser Matvett.no. Husholdningsleddet står for over halvparten av det kartlagte matsvinnet (55 %), etterfulgt av matindustrien (22 %), dagligvarehandelen (15 %), hotell, kantiner og KBS (kiosk, bensin, service) som er estimert til 7 %, og grossistleddet (1 %).

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Det er en kjennsgjerning at frukt, bær og grønnsaker er sårbare produkter, og at det fortsatt kastes for mye av disse råvarene. Men bevisstheten er høy og det jobbes godt i mange ledd for å minimere matsvinnet.

Riktig oppbevaring av frukt og grønt

Frukt, bær og grønnsaker er levende produkter med varierende lagringsevne.  Produktene lagres og emballeres for best mulig holdbarhet gjennom verdikjeden. Noen produkter trenger litt luft, andre må ha det helt tett for ikke å visne. Temperatur, luftfuktighet og lys påvirker produktene. Riktig oppbevaring forlenger levetiden og riktig emballasje reduserer matsvinn.

Unngå matsvinn hjemme

Store deler av det som kastes i hjemmet grønnsaker og frukt. Det er sikkert mange årsaker til dette, men her er noen tips som kan hjelpe deg å ta vare på og bruke opp maten.

  • Lær deg hvilke frukter og grønnsaker som skal ligge kaldt og hvilke som holder seg best i romtemperatur. Vær også obs på for eksempel epler og tomater som avgir gassen etylen. Denne gassen bidrar til å modne andre frukter fortere, og bør derfor holdes adskilt fra fruktfatet og andre grønnsaker.
  • Ta vare på grønnsakene du ikke bruker – legg dem gjerne tilbake i originalemballasjen. Derfor bør du beholde originalemballasjen eller forbered matpakkegrønnsaker, etterskoletidsnacks eller neste middag allerede nå ved å preppe for morgendagen.
  • Innfør restetorsdag – da må du utfordre deg selv litt til å lage middag av det som bør brukes opp i ditt eget kjøleskap. Det meste passer i en suppe, en wok, en omelett eller en rotmos. På den måten unngår du matsvinn, du sparer penger og du sparer miljøet ved å unngå matsvinn.

Rydd kjøleskapet - sett suppe på menyen.

        Bruk hele grønnsaken

  • Noe avfall må det bli når vi pusser og renser frukt og grønnsaker. En del frukter, som bananer, appelsiner, meloner og ananas må selvsagt skrelles, men epler, pærer, poteter og gulrøtter bør helst spises med skallet på.Kaster du stilken på brokkolien og blomkålen? Det trenger du ikke gjøre – stilken smaker godt og egner seg også til å ha i supper, gryter eller moser hvis du foretrekker å servere bare duskene til et måltid.

Hva gjør handelen for å minimere matsvinnet?

Det er stort fokus på å ta vare på grønnsakene også ute i butikkene, men vi forbrukere kjøper frukt og grønt med øynene og velger ikke frukt som ikke ser fristende ut, men også her er det lurt å tenke på når maten skal brukes og til hva. Skal du lage smoothie er godt moden frukt helt perfekt, og mange dagligvarebutikker tilbyr nå dette til en god pris. Enslige bananer smaker også godt – her er det viktig at butikkene gjør en god jobb, men også at vi som forbrukere tar ansvar.

Både konseptansvarlige i kjedene og frukt og grøntansvarlige i dagligvarehandelen har stort fokus på riktig oppbevaring og eksponering. En utfordring er der kundene ønsker å se produktet, men produktet er lysømfintlig, som for eksempel poteter, som helst bør oppbevares mørkt og kjølig

Hva gjøres for å minimere matsvinn hos produsent?

Å kaste mat er ikke bra for hverken miljøet eller økonomien. Dette er ikke minst de som dyrker maten klar over. De som har lagt ned time etter time, dag etter dag for å dyrke perfekte grønnsaker, poteter, frukt og bær. Produkter som ikke følger standarden, men er for små, for store eller for rare kan gå til press, til industri eller til dyrefor.

Allikevel skjer det fra tid til annen at det blir et overskudd i markedet av sårbare produkter, som ikke er egnet til å lagre. Dette skjer oftest når vær og temperatur spiller oss et puss så produkter fra flere områder modnes samtidig.  

Regjeringens avtale om å redusere matsvinn.